Hopp til innhold

Tove Jansson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tove Jansson
FødtTove Marika Jansson
9. aug. 1914[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Helsingfors[5][4]
Død27. juni 2001[2][3][4][6]Rediger på Wikidata (86 år)
Helsingfors[7][4]
BeskjeftigelseKunstmaler,[8] skribent,[8] illustratør,[8] barnebokforfatter, tegneserietegner, karikaturtegner[9]
Utdannet vedBildkonstakademin (1933–1937)
Konstfack
Läroverket för gossar och flickor
Partner(e)Tuulikki Pietilä (1956–2001)[10]
Atos Wirtanen
Vivica Bandler (1946–1946)
FarViktor Jansson[10]
MorSigne Hammarsten-Jansson[10]
SøskenLars Jansson[10]
Per Olov Jansson[10]
NasjonalitetFinland[11]
GravlagtSandudds begravningsplats[12][13]
MorsmålSvensk
SpråkSvensk,[14][15][16] finsk[15]
Utmerkelser
14 oppføringer
Stiftelsen Selma Lagerlöfs litteraturpris (1992)[17]
Smilets orden (1975)[17]
Pro Finlandia (1976)[18]
H.C. Andersen-prisen (1966)[17]
Svenska Akademiens Finlandspris (1972)[17]
Tollanderska priset (1971)
Anni Swan Medal (1964)
Mårbackaprisen (1972)
Nils Holgersson-plaketten (1953)[17]
Elsa Beskow-plaketten (1958)
Svenska Akademiens stora pris (1994)[17]
Längmanska kulturfondens Finlandspris (1965)[17]
Will Eisner Hall of Fame (2016)[19]
Ducat Prize
PseudonymVera Haij
SjangerRoman
Debuterte1933, 1928
Aktive år1933, 1928–1993, 1998
Viktige verkMumintrollen, Mummitrollet, Mumindalen, Mummitrollet
IMDbIMDb
Signatur
Tove Janssons signatur
Tove Jansson på Commons

Tove Marika Jansson (1914–2001) var en finlandssvensk forfatter, tegneserietegner og maler. Hun er kjent for sine bøker om Mummitrollet.

Den første av bøkene om mummitrollene utkom i 1945. De ni mummibøkene tar utgangspunkt i Janssons barndomsminner fra sommerferier i den finske skjærgården. Personer og mennesketyper er kamuflert som mummiverdenens forskjellige figurer. Bøkenes tilsynelatende enkelhet oppfattes som en overbygning over vesentlige spørsmål.

Liv

[rediger | rediger kilde]

Hun ble født den 9. august 1914 i Helsingfors, og vokste opp samme sted som eldste barn av tegneren Signe Hammersten Jansson og billedhoggeren Viktor Jansson.

Hennes første publiserte arbeid var vers og tegninger i Allas Krönika i 1928. Hun ga ut bildeboken Sara och Pelle och neckens bläckfiskar i 1933, under psevdonymet Vera Haij.[20] Da var hun 19 år gammel.

1930–1933 var hun elev ved Konstfack i Stockholm.[21] Gjennom hele 1930-årene skrev og illustrerte hun for ulike blad, samtidig som hun delvis fullførte malerutdanning ved Atheneum. Hun var også redaktør for Atheneums tidsskrift 1933–1936. Hun deltok på sin første kunstutstilling i 1937 og holdt sin første separatutstilling på Konstsalongen i 1943.[21][22]

Siden 1955 var Jansson samboer og livspartner med grafikeren Tuulikki Pietilä (1917–2009). Hun ble modell for Too-Tikki.

I det meste av livet var Janssons somre knyttet til den finske skjærgården, først sammen med foreldrene og fra 1964 på den lille holmen Klovharu i Pellingeøyene, hvor hun og Tuulikki Pietilä bygde ei hytte sammen med broren Lars Jansson.[23][24][25] Hennes siste bok, Anteckningar från en ö (1993), skildrer livet her, til illustrasjoner av Pietilä.

Virksomhet

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Mummitrollet

Hovedverket i forfatterskapet er de ni prosabøkene og fire bildebøkene om Mummitrollet og de andre figurene i Mummidalen. Bøkene utkom fra 1945 til 1970, med en etterrakst av to bildebøker i 1977 og 1980. Bøkene veksler i stil og sjanger og kan deles i tre faser: de første, utprøvende fortellingene i krigens skygge, den gjennomarbeidede barnebok-fasen og den siste fasen hvor fortellingene muligens er allaldersbøker, eller fortellinger for voksne innenfor et barnebokunivers.

Tove Jansson debuterte som tegneserieskaper i den svenskspråklige finske ukeavisa Ny Tid i 1947, med historien «Mumintrollet och världens undergång».[21] Tegneserien Mummitrollet ble fra 1954 laget på engelsk og formidlet til 120 aviser i over 30 land.

Hennes første bok for en entydig voksen målgruppe var den selvbiografiske Bildhuggarens dotter (1968). «Hela Janssons prosaproduktion genomsyras av ett ensamhetstema, där konstnärens individualism kontrasteras till det sant mänskliga behovet av gemenskap bortom könsgränser.»[21]

Som maler ble Jansson i 1940- og 1950-årene regnet blant de fremste i Finland.[21] Som illustratør hadde Jansson flere større utsmykningsoppgaver i 1940-årene: veggmalerier til Strömbergs fabrikk i Sockenbacka 1945 og i Stadshuskällaren i Helsingfors i 1947, videre en barnehage i Kotka i 1949, et selskapslokale i Fredrikshamn og en yrkesskole i Kotka i 1952 og i Nordiska Föreningsbanken i Helsingfors 1954.[22][21] Hun har også laget kirkeutsmykninger.[21] I tillegg til sine egne utgivelser illustrerte Jansson bøker av forfattere som J.R.R. Tolkien og Lewis Carroll.

I 1958 tonesatte Erna Tauro Janssons tekster til «Sex muminvisor» for teaterstykket Troll i kulisserna, basert på boken Farlig midtsommer. Utover 1960- og 1970-årene kom flere sanger til. Etter Tauros død i 1993 ble det utgitt en bildevisbok med disse sangene, Visor från Mumindalen. I 2003 tonesatte Mika Pohjola, i samarbeid med Janssons arvinger, noen av hennes senere tekster.

Allerede i 1965 tonesatte Tauro Janssons «Höstvisa», som siden gjennom flere tiår ble spilt inn mange ganger med mange forskjellige artister og ble begges største slager.

Ettermæle

[rediger | rediger kilde]

Historiene om Mummitrollet er filmatisert flere ganger, først i den tyske dukkefilmserien Die Muminfamilie (1959–1960) og senere blant annet som julekalender på svensk tv i 1973 (Jul i Mumindalen) og en polsk-tysk-østerrikske TV-animasjonen Opowiadania Muminków (1977–82). Særlig kjent og utbredt er den japansk-finsk-nederlandske tegnefilmserien I Mummidalen (1990–1991).

Mummimuseet i Tammerfors har en samling av om lag 2000 av Janssons tegninger og skisser og rundt 40 tablåer og modeller fra Mummiverdenen.[26][27] Den første kimen til museet var en Tove Jansson-utstilling i Tammerfors kunstmuseum i 1986, og den faste utstillingen åpnet 9. mai 1987 i Tammerfors bibliotek.[28][22] Samlingen er basert på donasjoner fra Jansson og Pietilä.

Temaparken Muminvärlden i Nådendal åpenet i 1993.[27][29] Den ble etablert etter et initiativ fra Dennis Livson[30], opphavsmannen til animasjonsserien I Mummidalen (1990–91), som en oppfølger av serien.

Det finske firmaet Arabia har siden 1950-årene laget varer med mummimotiv.[31] Den «andre bølgen» med varer, som ble innledet i 1990, skapte imidlertid en ny og mer intens samlerbølge. Fra 1990 til 2013 ble det utgitt 62 ulike krus.[32] Samlerverdien på Mummitroll-krus kan være betydelig, spesielt for sjeldne og utgåtte design. For eksempel ble verdens dyreste Mummitroll-krus, kjent som “Fazerkoppen,” solgt for rundt 80 000 kroner på en auksjon i 2018. Andre sjeldne krus kan også oppnå høye priser, ofte mellom 25 000 og 40 000 kroner.[33]

Det finske postvesenet har fra 1992 til 2013 utgitt i alt 45 ulike mummifrimerker, fordelt på ti serier.[34] I tillegg ble det utgitt to frimerker med Tove Janssons portrett til 100-årsjubileet i 2014.[35]

I 2020 hadde filmen Tove premiere, det er en finsk-svensk biografisk film regissert av Zaida Bergroth. Filmen handler om Tove Jansson på 1940- og 1950-tallet. Filmens manus er skrevet av Eeva Putro og musikken er komponert av Matti Bye.

Liste over bøker

[rediger | rediger kilde]

Priser og utmerkelser

[rediger | rediger kilde]
H.C. Andersen-prisen 1966.

Tove Jansson-prisen deles ut fra 2002 hvert tredje år til minne om Tove Jansson til en person som fortjenestefullt har arbeidet for barne- og ungdomskultur i Finland.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Biografiskt lexikon för Finland, «Tove Jansson», Biografisk leksikon for Finland ID 4317-1416928956923[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b RKDartists, «Tove Jansson», RKD kunstner-ID 233126[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d Digitale Bibliotheek voor de Nederlandse Letteren, DBNL-id jans346, besøkt 17. september 2024[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ ProDetLit[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c Kunstarkivet, abART person-ID 118104, Wikidata Q107456632, http://isabart.org 
  9. ^ «Salvaje y de espíritu libre, Tove Jansson, la finlandesa más leída y querida fuera de su tierra» (på spansk). 3. desember 2023. Besøkt 22. oktober 2024. 
  10. ^ a b c d e «Salvaje y de espíritu libre, Tove Jansson, la finlandesa más leída y querida fuera de su tierra», verkets språk spansk, utgitt 3. desember 2023, besøkt 22. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.helsinginseurakunnat.fi[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Find a Grave, besøkt 11. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 119085992, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/ 
  15. ^ a b CONOR.SI, CONOR.SI-ID 18352739, Wikidata Q16744133 
  16. ^ (på ru) ПроДетЛит, 17. september 2019, Wikidata Q124821483, https://prodetlit.ru/ 
  17. ^ a b c d e f g The National Biography of Finland, Kansallisbiografia-ID 1395, besøkt 26. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ Helsingin Sanomat, side(r) 21, utgitt 6. desember 1976[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ www.comic-con.org, besøkt 3. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ Sara och Pelle och neckens bläckfiskar; katalogpost i biblioteksystemet Libris
  21. ^ a b c d e f g Tove Jansson Arkivert 30. desember 2014 hos Wayback Machine.; uppslagsverket.fi
  22. ^ a b c Boel Westin. Tove Jansson: ord, bild, liv. Stockholm: Bonniers, 2007. ISBN 978-91-0-011325-4
  23. ^ Klovharu; moomin.com
  24. ^ An Island Of Her Own: Susanna Pettersson on Tove Jansson Arkivert 14. juni 2015 hos Wayback Machine.; Institute of Contemporary Arts
  25. ^ Klovharu Arkivert 24. februar 2015 hos Wayback Machine.; tovejansson.com
  26. ^ Mummilaakso Arkivert 7. juni 2015 hos Wayback Machine.; tampere.fi
  27. ^ a b Places; moomin.org
  28. ^ Mirja Kivi. Mumindalen : figurerna som kom på museum. Schildts förlag, 2000. ISBN 951-50-1113-2
  29. ^ muminvarlden.fi
  30. ^ Muumimaailman isä jätti teemapuiston lapsilleen; yle.fi, 26.6.2012
  31. ^ Moomins at Arabia
  32. ^ Josefin Svenske. «Mumin och muggarna : kommersialiseringen av ett tankegods». I: Bild & bubbla : magasin om serier; nr. 3, 2013
  33. ^ «Mummikopper som samleobjekt». 
  34. ^ History of the Moomin stamps in Finland; moomin.com
  35. ^ Tove Jansson och gamla slott på de första finländska frimärkena 2014 Arkivert 16. juni 2015 hos Wayback Machine.; posti.fi, 16. oktober 2013

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tove_Jansson&oldid=24740879»